Nye faser i Sleipner Vest feltutbyggingen gir økte reserver og bidrar til å holde produksjonen på platå
Sleipner Vest-feltet har de siste månedene gjennomgått et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsprogram som har resultert i økte reserver og til å forlenge produksjonsplatået med tre år. Dette er gjort mulig gjennom Sleipner Vest kompresjonsprosjektet, samt Alfa Nord satelittprosjektet som utgjør fase 2 og 3 i feltutbyggingen.
Gassbehandlingsplattformen Sleipner T, som er brobundet med Sleipner A, er bygget om for å håndtere synkende reservoartrykk. Sleipner Vest Kompresjon har bidratt til at platåproduksjonen er forlenget med tre år med en produksjonsrate på 22 millioner kubikkmeter gass per dag. De utvinnbare reservene øker med 45 milliarder kubikkmeter gass og 88 millioner fat kondensat (lett olje).
11. oktober startet produksjonen fra gass- og kondensatstrukturen Sleipner Vest Alfa Nord i Nordsjøen, vel to år etter at utbyggingen ble besluttet. Strukturen er bygget ut med én havbunnsramme og fire brønner. Bunnrammen er lokalisert rundt 18 kilometer nord-vest for Sleipner-plattformene. Brønnstrømmen overføres gjennom en 16-tommer rørledning til gassbehandlingsplattformen Sleipner T på Sleipner Øst-feltet, hvor den prosesseres. De utvinnbare reserver i Alfa Nord er anslått til om lag 13 milliarder kubikkmeter gass og 32 millioner fat kondensat.
Alfa Nord-prosjektet ble levert ifølge timeplanen og fikk en endelig prislapp på om lag 2,3 milliarder kroner, som er 750 millioner kroner mindre enn opprinnelig planlagt. Sleipner Vest kompresjonsprosjektet omfatter modifikasjon av eksisterende anlegg. Alternativet var å bygge ny kompressorplattform, og dermed ble lisensen spart for investeringer på 2,5 milliarder kroner.
- Vi er fornøyd med at forbedringene og oppgraderingene utført på Sleipner Vest har bidratt til å øke reservene og til at et høyt produksjonsplatå kan opprettholdes på Sleipner. Vi er også fornøyd med at vi og de andre rettighetshaverne sammen med operatøren Statoil har gjennomført prosjektene på en mer kostnadseffektiv måte enn opprinnelig planlagt i plan for utbygging og drift, sier Morten Mauritzen, ExxonMobils Joint Interest direktør.
Rettighetshavere er operatøren Statoil, som har en andel på 49,5 prosent, ExxonMobil (32,24), Total (9,41) og Hydro (8,85).
ExxonMobil er den fjerde største produsenten av olje og gass på norsk kontinentalsokkel med eierandeler i ca. 20 produserende olje- og gassfelt, samt ca. 10 prosent andel i norsk infrastruktur for gass-transportbehandling. Selskapet, som er den største internasjonale investoren på norsk sokkel, er operatør for Balder-, Jotun-, Ringhorne- og Sigyn-feltene. I 2003 var selskapets totale produksjon av olje og gass ca. 390.000 fat olje-ekvivalenter per dag – noe som tilsvarer ca 9 % av norsk produksjon.
