Hopp til hovedinnhold
Søk

Naturgass som drivstoff for transport

Den økte produksjonen av de store naturgassfeltene i Nord-Amerika og andre områder har ført til økt interesse for naturgass som transportdrivstoff. 

Vekstutsiktene for naturgass i transportsektoren er svært forskjellige, avhengig av transporttype og område. 

På verdensbasis er det størst interesse for naturgass som drivstoff for transport blant eiere av tunge kommersielle kjøretøy. Globalt, og spesielt i Asia- og stillehavsområdet er komprimert naturgass (CNG) allerede et populært drivstoff for transittbusser og leverings- og søppelbiler. I USA koster det omtrent USD 30 000 mer å utstyre en CNG-drevet lastebil enn en dieseldrevet lastebil, men besparelsene medfører at disse kostnadene er opptjent i løpet av fem år. 

Langtransportlastebiler foretrekker ofte kondensert metanblanding (LNG), fordi den har større energitetthet enn CNG og gjør det mulig å kjøre opptil 1200 km for hver etterfylling, selv med tung last. Drivstoffbesparelsene betyr at de ekstra kostnadene er spart inn igjen for LNG-biler (USD 70 000–90 000 dyrere enn diesel) i løpet av omtrent tre år. 

Når det gjelder lettere passasjerkjøretøy som f.eks. biler og SUV-er har flere land for øyeblikket forhold som favoriserer CNG-biler, f.eks. hensyn til luftforurensning i store byområder eller store forekomster av naturgass i forhold til raffinerte oljeprodukter. Disse landene inkluderer Argentina, Brasil, Iran, Pakistan og India, som sammen utgjør omtrent 80 % av verdens CNG-drevne passasjerbilpark. 

ExxonMobil forventer imidlertid at utenom disse landene vil det bare være begrenset vekst i naturgass som transportdrivstoff for lette kjøretøy. Selv om naturgass kan være billigere enn bensin, er drivstoffkostnaden bare én av tingene kundene tar hensyn til når de skal velge kjøretøy. Andre faktorer er bl.a. at naturgassbiler er dyrere å anskaffe. 

I dagens USA kan CNG-biler koste omtrent USD 8000 mer enn sammenlignbare bensindrevne biler. CNG-biler har en drivstofføkonomi som tilsvarer vanlige bensinbiler, så for den jevne sjåfør vil det ta over fem år å tjene inn anskaffelsesprisen. 

Kunder som ønsker å spare penger på drivstoff, velger oftere hybridbiler, som er litt dyrere enn vanlige biler men har langt bedre drivstofføkonomi. CNG-biler har også kortere kjørerekkevidde – opptil 40 % mindre enn sammenlignbare biler som bruker flytende brennstoff – på grunn av at CNG har lavere energitetthet og fordi det kan være vanskelig å få plass til en tilstrekkelig stor drivstofftank i bilen. 

I alle sektorer og områder er utviklingen av drivstoffinfrastruktur et av de største hindrene for bruk av naturgassbiler (NVG). En flåte kjøretøy som kjører tilbake til basen hver dag kan ha økonomiske fordeler med en enkelt og ofte brukt CNG-etterfyllingsstasjon. Lastebiler som kjører på etablerte langtransportveier kan også bruke ofte brukte, og derfor rimelige, LNG-etterfyllingsstasjoner. 

Den største utfordringen er bygging av drivstoffinfrastruktur for passasjerbiler, som nødvendigvis må omfatte et stort nettverk av etterfyllingsstasjoner, spesielt fordi NGV-drevne biler har kortere rekkevidde. I USA er bare omtrent 1 prosent av alle drivstoffstasjoner utstyrt for naturgass. Etterfylling hjemme er mulig, men utstyret kan koste opptil USD 4000. 

Til syvende og sist er det forbrukerne – enkeltpersoner og bedrifter – som vil vurdere sine behov opp mot prisen på de ulike alternativene, når de skal bestemme om naturgass er rett drivstoff for dem. Markedene vil bestemme hvilke transportsektorer som kan ha mest nytte av naturgass, og infrastrukturen vil utvikle seg rundt disse markedene.

Lukk