Hopp til hovedinnhold
Søk

Et sted å stå - Sikkerhetsledelse innen løfting og heising

«Gi meg en vektstang og et sted å stå», sa Arkimedes, far til klassisk fysikk, «og jeg vil flytte verden.»

Gruppeleder i funksjonell sikkerhetsstøtte, Tom Mekelburg, i ExxonMobil Development Company, sier: «Noen av Arkimedes' utfordringer er fortsatt grunnleggende problemer i løfte- og heisebeslutninger, som hvor en skal stå når en løfter opp en last med en krokvekt på 12 000 tonn.» 

Men det er mange områder hvor Arkimedes ikke hadde mye veiledning å gi til dagens ingeniører. For eksempel, når denne krokvekten er spredd utover en konstruksjon som er 300 fot lang, 40 miles offshore i 4000 fot dypt vann – når sikkerhetsfaktorer er inkluderert, planlegges reservesystemer målt opp mot miljøhensyn i jomfruelige, offshore lokasjoner. For ExxonMobil kan det siste løftet være det mest dramatiske enkelttrinnet i en lang og kostbar prosess. Men hele prosjektkjeden fra design til levering kan ta år, koste milliarder av dollar og involvere samarbeid mellom tusenvis av ansatte og entreprenører. 

Og det er kun den delen som håndteres av ExxonMobil. «Vi bruker også eksterne, tredjepartsanlegg, utstyr og konstruksjonsanlegg som må reserveres i flere år,» sier Mekelburg. Installasjon av enkelte offshoreplattformer og -moduler krever tredjepartseide konstruksjonsfartøy som er så store og avanserte at det kun er ett eller to i hele verden som kan gjøre jobben.  Og de må bestilles flere år i forveien, hvilket betyr at andre selskaper har de samme utfordringene. 

En bransjebasert standard for delte løsninger 

I de siste årene har selskaper, kontraktører, designere og leverandører slitt med de samme dyre tekniske problemene og løsningene, hvorav mange er avhengig av de beste løfte- og heisepraksiser. «Behovet for industriutbredte standarder var voksende,» sier Mekelburg, som representerte ExxonMobil i arbeidsgruppen for løfting og heising i den internasjonale foreningen for olje- og gassprodusenter. 

I april 2006 leverte arbeidsgruppen en rapport med anbefalinger om å formalisere og institusjonalisere bransjebasert erfaring og gjøre de beste tekniske og sikkerhetsmessige praksiser tilgjengelige for alle selskaper og deres ansatte. Det var ikke vanskelig å se hvordan selskaper kunne bidra til, og dra nytte av, hverandres erfaringer. 

Men arbeidsgruppens møter var livlige. Hvert selskaps gjeldende krav var basert på dets egne erfaring og beste praksiser. Kontraktører som utfører banebrytende arbeid hadde utviklet egne ekspertiseområder. De ønsket å være i stand til å overføre den erfaringen fra en jobb til den neste, uten enorme kontraktforhandlinger eller opplæring av nye ansatte for svært like prosjekter. Arbeidsgruppens rapport omhandlet alle disse problemene.

Disiplinert sikkerhetsfokus 

I følge Mekelburg var ExxonMobils deltakelse styrt av to prinsipper: For det første er deling av sikkerhet alltid det rette. «Vi viste at anbefalingene kunne bli verdensstandard for framtiden – ofte innenfor områder hvor vi har hatt en banebrytende rolle. Vi hadde mye sikkerhetsekspertise å dele.» 

For det andre kan standardisering redusere problemer med design og konstruksjon, med joint venture-operasjoner og med mange andre områder av næringsvirksomhet. «Alle sikkerhetsstandarder i ExxonMobil er integrert i våre operasjoner, vår opplæring av ansatte og våre kontraktsforhold,» sier Mekelburg. «Vi tror at integrering over hele linjen virkelig standardiserer prosessene fra et selskap til et annet.» 

Oppstod det problemer på veien? «Til tider,» sier Randy Stadler, sikkerhet og OIMS-leder, «men ofte var de nokså små. For eksempel, var det heftig diskusjon om kriteriene som definerer et rutinemessig kontra et ikke-rutinemessig løft under utviklingen av en løfteplan.» Mange forslag fikk raskt støtte fra arbeidsgruppens medlemmer. 

Små jobber er som store jobber 

Hos ExxonMobil er integreringen av standardiserte sikkerhetsprosesser kommet langt. Små prosjekter forventes å møte de samme disiplinære planleggings- og utføringsstandarder som store prosjekter gjør. «Dette var et sjokk for enkelte,» sier Mekelburg. 

«Noen ganger kan planleggingsprosessen, personaltildeling, handlingstrinn osv. bety et 40 minutters møte for å planlegge et 10 minutters løft. Og ExxonMobil er ikke bare OK med denne standard sikkerhetsprosessen, vi forventer den hver gang. Den er en del av ExxonMobils 'Ingen blir skadet'-filosofi, og den rettferdiggjør seg selv hver gang vi fullfører en jobb sikkert.» 

Den viser seg også på bunnlinjen. Stor eller liten jobb, det sikreste selskapet er vanligvis det mest veldrevne. Dette gjelder spesielt for operasjoner i fjerntliggende områder hvor ulykker kan bety medisinsk evakueringstid, ekstra dager for reparasjoner samt behovet for å erstatte skadet eller tapt utstyr. Som Stadler sier det: «Vi tror at godt integrerte sikkerhets- og standardiseringsrutiner gir den beste prosjektsikringen for fullføring iht. planlagt tid og budsjett for alle selskaper og for hele bransjen.»

Lukk