Vallø miljøopprydningsprosjekt

Historie om Vallø

Artikkel

Vallø miljøopprydningsprosjekt

Vallø er en halvøy ved Oslofjorden i Tønsberg kommune, som har vært et mangfoldig industristed siden 1739 da Vallø Saltverk ble etablert der. Senere ble det blant annet drevet bomullsspinneri, pappfabrikk, skipsverksted og tapetfabrikk på Vallø. Petroleumsvirksomheten startet i 1899 og opphørte i 2001.

Det er petroleumsvirksomheten som i størst grad har preget industristedet Vallø. Den ble startet gjennom etableringen av A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineriet i 1899 og senere A/S Vallø Oljeraffineri i 1905. Med det var det første anlegget for raffinering av råolje til ferdigprodukter (bensin og smøreoljer) i Norge kommet i gang. Raffineriet tegnet avtaler med Østlandske og Vestlandske Petroleumscomagnier om distribusjon av produktene. De tre selskapene inngikk i 1919 et økonomisk interessefellesskap sammen med Norsk Amerikansk Petroleumscompagni A/S, som etter hvert fikk en direkte forbindelse med Standard Oil Co. (New Jersey) i USA (Esso). I 1953 ble virksomheten samlet i ett selskap med navnet A/S Norske Esso.

Raffineriet ble kraftig opprustet og modernisert i mellomkrigstiden. En lang rekke produkter ble produsert og solgt til store deler av Europa. Et av hovedproduktene var transformator-olje som var et vesentlig produkt i utbyggingen av 500 større og mindre kraftverk i Norge mellom 1920 og 1940. Bedriften nådde sitt høydepunkt med i overkant av 100 ansatte og boliger for ansatte med familier i Vallø-landsbyen.

Krigsperioden 1940 – 1945 var preget av en vanskelig balansegang mellom ønsket om å holde bedriften i gang, holde folk i arbeid, begrense samarbeidet med okkupasjonsmakten til et minimum samtidig som raffineriet i realiteten var okkupert. På slutten av krigen skjedde det tragiske at 53 nordmenn mistet livet og hele anlegget ble totalskadet i et alliert bombeangrep.

Raffineriet ble gjenreist etter krigen og det ble produsert løsningsbensiner, transformatorolje, smøreoljer og asfalt (bitumen) som for det meste ble solgt innenlands.. Råoljen kom hovedsaklig fra Venezuela.

Etter at det nye Esso-raffineriet på Slagentangen ble satt i drift i 1961, ble operasjonene på Vallø gradvis omlagt til kun asfaltproduksjon fram til 1993 og blanding av smøreoljer fram til 2001. Dessuten var det en importterminal av kjemiske produkter og sentrallager for smøreoljer til alle norske kunder. Dette lageret omfattet også alle varer som ble solgt på Esso sine bensinstasjoner i Norge. Da all virksomhet opphørte i 2001, markerte dette slutten på mer enn 260 års industrivirksomhet.