Virksomhetsområder

ExxonMobil i Norge driver store oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter.

Artikkel

I DENNE ARTIKKELEN

Virksomhetsområder

Oppstrøm

Produksjon - Partneropererte felt

ExxonMobil har eierinteresser i over 20 produserende felt på norsk kontinentalsokkel, som er operert av andre (Equinor og Shell). ExxonMobils produksjonsandel fra partneropererte felt var i 2017 om lag 168.000 fat oljeekvivalenter per dag.

OBO – Partneropererte felt

2015/16 markerte oppstart av Åsgard havbunnskompresjon. Prosjektet er en milepæl for ny teknologi, som er viktig for videre utvikling av norsk sokkel. Selskapet deltar også i ferdigstillelse av Ormen Lange Nyhamna kompresjonsprosjekt og utvidelsen av Nyhamna-anlegget, som ble ferdigstilt høsten 2017.

Trestakk-prosjektet, som er en undervannstilknytning til Åsgard A, ble vedtatt i november 2016, og plan for utbygging og drift (PUD) godkjent av myndighetene i april 2017. En ekspansjon av gassprosesskapasitet for Fram-feltet ble vedtatt i oktober 2017, mens PUD for Snorre SEP prosjektet, som er en større havbunnsutbygging rundt Snorre, ble sendt inn desember 2017. Selskapet deltar også i utviklingen av GRAND-prosjektet nord for Grane.

I 2017 deltok ExxonMobil i fullførelsen av 23 produksjons- og injeksjonsbrønner.

Nedstrøm

Salg av drivstoff

Den landsdekkende kjeden av Esso bensinstasjoner teller ca. 250 anlegg, hvorav 14 er ubemannede automatstasjoner under navnet Esso Express.

I 2017 solgte ExxonMobil i Norge sin bensinstasjonsvirksomhet til det irske selskapet DCC plc, som gjennom sitt norske datterselskap Certas Energy Norway AS forestår driften av virksomheten. På 107 av stasjonsanleggene står NorgesGruppen for driften av butikkonsepter og bilvaskeanlegg. I henhold til langsiktige avtaler om bruk av Esso varemerke og forsyning av drivstoff fra ExxonMobil vil bensinstasjonene fortsatt fremstå som Esso-stasjoner, og selskapet fortsetter å markedsføre produkter både under Esso og Mobil varemerker.

Commercial Sales er ExxonMobils salgsapparat som betjener forhandlere, næringsliv og marine segmentene med drivstoff og LPG. Hovedvirksomheten er landsdekkende, men ved større laster dekkes hele Skandinavia. I marinesegmentet er ExxonMobil en aktiv markedsfører av marine gassolje som møter ECA-kravene og produseres ved raffineriet på Slagentangen.

Vil du vite mer om Commercial Sales' virksomhet og produkter, vennligst klikk her.

Certas Energy Fuels AS er en forhandler under merkevaren Esso Energi. De er totalleverandør av diesel til forbruker- og bedriftsmarkedet og kan også levere fyringsolje og parafin til oppvarming.  

Vil du vite mer om deres virksomhet og hva de kan tilby, se http://www.essoenergi.no/.

Smøremidler

Som leverandør av baseoljer og markedsfører av smøreoljer tilbyr vi hele spekteret av syntetiske smøreoljer, et bredt utvalg av baseoljer samt asfalt og spesialprodukter.

Våre produkter selges som Esso og Mobil varemerker og holder topp kvalitet.

ExxonMobil smøreoljer og tjenester er tilgjengelige både direkte fra våre produksjonssteder og fra en rekke andre autoriserte distributører.

Ønsker du å laste ned produktdatablad.

Ønsker du å laste ned HMSdatablad.

Ønsker du å vite mer om smøreoljer.

Raffinering og logistikk

ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Tønsberg, som ble innviet i 1961, har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden. Raffineriet omformer råolje, hovedsaklig fra Nordsjøen, til petroleumsprodukter for forbruker- og industriformål.

Prosesskapasiteten er 6 millioner tonn råolje. Produksjonen av petroleumsprodukter tilsvarer mer enn halvparten av Norges samlede forbruk av petroleumsprodukter. De letteste produktene er propan og butan. Videre følger bensin, parafin, diesel og lett fyringsolje. Det tyngste produktet er tungolje. Raffineriet på Slagentangen produserer selvsagt svovelfri diesel (mindre enn 10 ppm svovel) som er nødvendig for moderne, miljøvennlige biler med katalysator.

I 2007 installerte raffineriet et anlegg for blanding av biodiesel. Det leveres diesel med inntil 7 prosent blanding av biokomponent. Den lave blandingen biodiesel kan benyttes av alle dieselbiler uten å skape motorproblemer eller komme i konflikt med motorfabrikantenes garantier. Fra januar 2016 leverer Slagen, for å møte økte myndighetspålagte krav i forhold til biodrivstoff, også lavinnblanding av etanol i bensin, i tråd med bilfabrikantenes spesifikasjoner.

Ved årsslutt 2016 satte raffineriet i gang en ny enhet for oppgradering av tungolje, hvilket gjør produktporteføljen mer verdifull.

Om lag 60 prosent av raffineriets produksjon av petroleumsprodukter eksporteres. Det gjør raffineriet til en av Norges største landbaserte eksportbedrifter. All råolje, og om lag 90 prosent av produksjonen, losses eller lastes over kaien som kan motta skip på inntil 190.000 dødvekttonn. Det er omkring 700 skipsanløp per år.

ExxonMobils avdelinger for forsyning, transport og distribusjon er også lokalisert ved raffineriet på Slagentangen. Transport & Forsyning administrerer forsyningene av råolje til Slagen-raffineriet og utfører handel med petroleumsprodukter fra raffineriproduksjonen. ExxonMobils handel med råolje fra feltene i Nordsjøen blir håndtert av ExxonMobils kontor i Leatherhead, Storbritannia. Distribusjonsavdelingen administrerer selskapets tre store lagerterminaler i Fredrikstad, Bergen og Trondheim, samt tankbilterminalen ut fra raffineriet.

Raffineringsprosessen

Raffinering av råolje dreier seg om å gjøre råmaterialet om til de oljeproduktene som forbrukerne etterspør.

Raffinering av råolje dreier seg om å gjøre råmaterialet om til de oljeproduktene som forbrukerne etterspør. Råolje pumpes i land fra store tankskip og inn i råoljetanker. Derfra pumpes den gjennom et varmesystem (varmevekslere og fyr) til hoved-destilleringstårnet for en «primærsortering» av de ulike hovedkomponentene.

Raffineringsprosessen overvåkes og kontrolleres fra et kontrollsenter ved hjelp av avansert elektronikk og databaserte kontrollprogrammer.

Inn- og utlasting av råmaterialer og oljeprodukter håndteres fra et separat kontrollrom som ligger kaien. Kontrollrommet overvåker også tankanlegget, vannbehandlingsanlegget og ulike pumpeoperasjoner. Raffineriet drives døgnet rundt hele året, med høyt kvalifiserte teknikere som holder et våkent øye med driften til enhver tid. Temperaturer, trykk og gjennomstrømning i alle deler av anlegget kan overvåkes fra de to kontrollrommene. Driften er optimalisert til å gi en optimal verdiøkning i form av oljeprodukter med bruk av minst mulig energi.

Råolje

Råolje er en blanding av hundrevis av ulike kjemiske substanser (bestående av karbon og hydrogen) kalt hydrokarboner. Ingen andre naturlige råmaterialer har hat like stor innflytelse på utviklingen av det moderne industrisamfunn. Råolje deles opp og bearbeides til de produkter som markedet krever. Råolje kommer i alle variasjoner, fra svært lett (f.eks. Nordsjøolje) til svært tunge råoljer.

Eksempler på sammensetningen av råolje fra Nordsjøen og en arabisk er gitt nedenfor. Temperaturer, trykk og gjennomstrømning i alle deler av anlegget kan overvåkes fra de to kontrollrommene. Driften er optimalisert til å gi en optimal verdiøkning i form av oljeprodukter med bruk av minst mulig energi.

Svovelgjenvinningsanlegg for drivstoff

Svovelgjenvinningsanlegget er påkrevd for kontroll av raffineriets utslipp av SO2 samt bidrag til sur nedbør. Svovel fjernet fra produktene i avsvovlingsprosessen må fjernes fra raffinerigassen før den fyres i prosessovnene. Dermed oppnår en at verken produktene eller raffineriets eget energiforbruk bidrar til forsuring av miljøet. Hydrogensulfidgassen omgjøres til flytende svovel som selges til papir- og massebehandlingsindustrien.

Avsvovling

Disse prosessene fjerner svovel fra råstoffene for bensinproduksjon, dieselolje og gassolje.

Dette skjer ved høy temperatur og høyt trykk i nærvær av hydrogengass og en katalysator (forsterker reaksjonshastigheten). Svovel fjernes i form av hydrogensulfidgass, som føres inn i svovelbehandlingsanlegget.

Visbryting av tungolje

Visbrytningen konverterer 25-35 % av de tunge bunnene fra råoljedestillering til lettere og mer verdifulle produkter (bensin, nafta og diesel). Dette gjøres gjennom termisk brytning hvor tungoljemolekyler utsettes for så høye temperaturer (460ยบC) i visbryterovnen at de deler seg i mindre og lettere molekyler.

De konverterte produktene deles gjennom destillering og videre behandling i avsvovlingsanlegget før de kan selges eller behandles videre. Anlegget utgjør en viktig justering ved å gjøre raffineriets produkter mer i tråd med markedets etterspørsel. Hovedtyngden av tungoljeproduksjon eksporteres til kraftanlegg og som bunkerolje til skip.

Ren brenselgass

Etter at svovelfjerning fyres raffineriprodusert gass inn i prosessovner for å varme opp forsyninger til ulike anlegg. Gassen består av hydrogen og lette hydrokarboner, hovedsakelig metan og etan.

Petroleumsanlegg

Nafta, som er en lettere del av råolje, er råmaterialet for bensinproduksjon. Oktantallet for nafta er for lavt og må økes før det kan benyttes som drivstoff.

Først fjernes svovel i et avsvovlingsanlegg, deretter økes oktantallet fra rundt 50 til 100 i en katalytisk reformator. Det er dette produktet, reformatet, som er hovedbestanddelen i bensinen som selges på bensinstasjoner.

Nafta blandes med egnede komponenter for å komme fram til sluttproduktet, bensin. Ved konvertering av nafta til reformat skilles hydrogen fra naftamolekylene, og denne hydrogengassen brukes i alle avsvovlingsanlegg.

I 1998 ble et eget benzenutvinningsanlegg installert for å etterkomme nye bensinspesifikasjoner.

Svovel

Svovelkomponenter fjernet under avsvovlingsprosessen konverteres til ren svovel (gul solid ved romtemperatur). Dette ufarlige materialet benyttes i papir og treforedlingsindustrien.

Nafta

Nafta er et lett hydrokarbonfragment. Det skilles mellom lett nafta med et kokepunkt mellom 30–70 °C, og tung nafta med et kokepunkt mellom 60–170 °C. Små mengder av lett nafta blandes inn i bensinen, men hovedvekten av produksjonen går til den petrokjemiske industrien. Tung nafta er råmaterialet for bensinproduksjonen.

LPG

LPG, Lett petroleumsgass, er en generisk benevnelse for propan og butan. LPG benyttes til oppvarming, drivstoff og i den petrokjemiske industrien.

Parafin/flydrivstoff

ESSO FYRINGSPARAFIN er en parafin spesielt godt egnet til oppvarming. Inntil 2000 var produktet klart som vann og uten farge. ESSO FYRINGSPARAFIN kan benyttes i alle typer vekebrennere og fyrkjeler. Den gir ikke høy nok flamme før den soter, så til belysningsformål anbefales bruk av belysningsparafin. Fra og med 20. februar 2000 har ESSO FYRINGSPARAFIN en grønn farge. Fargestoffet har ingen effekt på forbrenningen.

Flydrivstoff har de samme egenskapene som parafin, men må tilfredsstille langt strengere kvalitetskrav. Slagen produserer og leverer to typer flydrivstoff, en for det norske forsvaret og en for sivil luftfart. Drivstoffet som produseres for forsvaret inneholder tilsetningsstoffer som gjør det bedre egnet for lagring.

I motsetning parafin er ikke flybensin farget grønn.

Diesel/lett fyringsolje

For biler og båter kan et stort antall dieseltyper, samt ulike typer drivstoff, benyttes.

1. Diesel

Avansert drivstoff for deg og din motor

Hos Esso er vi stolte av å utvikle drivstoff som kan hjelpe motoren din til å kjøre jevnere. Det er derfor våre avanserte drivstoff er utviklet med tanke på deg og din motor:

  • Diesel 2000. Vår normale dieseltype som hjelper deg med å forbedre din drivstofføkonomi

Våre drivstoff er utviklet for å hjelpe din bilmotor med å levere en bedre ytelse. De fungerer også på et molekylært nivå for å hjelpe til med å fjerne avsetninger som er dannet i ditt drivstoffsystem. Dette hjelper din motors drivstofføkonomi uansett hvor du er på vei.

Esso diesel er utviklet for å hjelpe med å*:

  • rense dieselinnsprøytninger
  • forbedre drivstofføkonomi
  • forbedre motorens respons
  • redusere utslipp
  • beskytte motorer mot korrosjon

Vi gir drivstoff til utvikling

2. Esso Offroad-Diesel / Diesel for Anleg og Fabrikker

Esso Offroad Dieselolje (dieselolje) er en standard diesel som er unntatt avgifter og som benyttes til bestemte formål som byggemaskiner, traktorer osv. Fra og med 20.02.2000 er produktet farget grønt.

3. Esso Lettdiesel 

Esso Lettdiesel (lettdiesel) er en kerosinbasert diesel, hvilket gir produktet utmerkede kuldeegenskaper med en bruksgrense ned mot -50 °C. For å unngå økt slitasje på dieselpumpen er et smøremiddel tilsatt produktet. Esso Lettdiesel har et noe lavere cetantall og tetthet enn konvensjonell ADO. Ved bytte til denne typen drivstoff kan en merke en reduksjon i trekkraft. Dersom forholdene krever det (lav utendørs temperatur, tunnelgraving etc.) kan Esso Lettdiesel benyttes på høyhastighets dieselmotorer.

4. Esso Lavsvovel Gassolje (LSGO)

Esso Lavsvovel Gassolje (LSGO) er en gassolje med gode antennings- og forbrenningsegenskaper, samt med kuldeegenskaper tilpasset sommer- og vinterklima i Norge. Produktet har et lavt svovelinnhold, for å tilfredsstille strengere miljøkrav, og gode smøreegenskaper. LSGO er genet for bruk i maritime høyhastighets- og middels hastighets dieselmotorer.

5. Esso Fyringsolje Nr. 1

Esso Fyringsolje Nr. 1 (fyringsolje nr. 1) er en lett fyringsolje med gode forbrenningsegenskaper og egnet for anlegg utformet for lette fyringsoljer.

6. Esso Marine Gassolje (MGO)

Esso Marine Gassolje (marin gassolje) er en gassolje med gode antenningsegenskaper for bruk i maritime høyhastighets- og dieselmotorer for middels hastighet.

7. Esso Marine Spesial (EMS)

Esso Marine Spesial er en tung maritim destillatkvalitet egnet for bruk i alle maritime dieselmotorer for middels hastighet.

8. Esso Fyringsolje Spesial (EFS)

Esso Fyringsolje Spesia (spesial fyringsolje) er egnet for bruk i oljefyrte oppvarmingsanlegg med middels store brennere hvor fyringsoljen kan forvarmes til å oppnå riktig atomisering for viskositet.

Tunge destillater

Tunge destillater (Tung atmosfærisk gassolje) er en tung hydrokarbonfraksjon med en tetthet på 0,92 kg/l. Den inneholder omtrent 0,5 % svovel og har en mørk brandyfarget fargetone. HAGO sendes fra Slagentangen til andre raffinerier/kjemisk industri for videre behandling.

Tung fyringsolje

Det tyngste av våre produkter. Det er svart i farge og inneholder omtrent 1 % svovel. Tungolje benyttes som bunkerolje på tankskip og som fyringsolje i tunge industrier.

Kilder

*Utslipp refererer til CO, HC og NOx. Påstander er basert på en eller flere av de følgende: (1) interne eller tredjeparts testing av kjøretøymotor; (2) publikasjoner fra offentlige myndigheter; og/eller (3) industri eller annen vitenskapelig litteratur. Sammenligningsgrunnlag for alle påstander er mot standard drivstoff uten tilsetninger. Kun tilgjengelig ved deltagende Esso servicestasjoner. Motortype, kjøreatferd og andre faktorer kan også være avgjørende for drivstoffets og kjøretøyets ytelser, inkludert utslipp og drivstofføkonomi. Digital simulering av produkt og kunstig gjengivelser av motor har blitt benyttet. Esso, Esso. We Fuel Progress er varemerker tilhørende Exxon Mobil Corporation.

Vallø miljøopprydningsprosjekt

Esso Norge AS har i samråd med Miljødirektoratet utarbeidet en tiltaksplan for opprydning i forurenset grunn på selskapets eiendom på Vallø i Tønsberg kommune. Området er en en av de eldste industrieiendommene i Norge med industrielle aktiviteter siden 1739 og petroleumsvirksomhet fra 1899 til 2001. Når miljøopprydningstiltaket er fullført, vil det muliggjøre ny utvikling av området.

Introduksjon

Etter at den oljerelaterte virksomheten opphørte og installasjonene revet, har eiendommen blitt grundig kartlagt for forurensinger i flere omganger i perioden 2003 – 2013. Resultatet fra undesøkelsene bekreftet at syrebek og bleikejord hadde blitt deponert på østsiden av eiendommen i en periode da raffineriet var i drift, og at deler av eiendommen for øvrig var delvis påvirket av oljerelaterte hydrokarboner. Det ble også bekreftet forekomster av syrebek i sjøbunnen utenfor syrebekdeponiet.

Det ble iverksatt tiltak med å overvåke forekomstene av syrebek, bleikejord og oljerester samtidig som det i samråd med miljøvernmyndighetene ble utredet, testet og evaluert alternativer for å fjerne disse avfallsstoffene. En endelig tiltaksplan for opprydning i grunnen på land ble forelagt og godkjent av Miljødirektoratet i 2013. Miljøopprydningstiltaket vil møte direktoratets helsebaserte tilstandsklassifisering av forurenset grunn for en blanding av nærings- og boligstandard.

Etter en anbudsprosess ble det i juli 2015 inngått avtale med arbeidsfellesskapet JV VEIDEC ANS med partnere Veidekke Entreprenør AS og det belgiske selskapet Deme Environmental Contractors (DEC) om å utføre saneringsarbeidet. Anleggsperioden starter høsten 2015 med forventet avslutning i 2019.

Miljøopprydningstiltaket vil i hovedsak bestå i fjerning av syrebekdeponiet og graving og uttransportering av syrebek og oljerester fra det øvrige området samt inntransportering og tilbakefylling av rene masser. Totalt er det beregnet at ca. 300.000 tonn avfallsprodukter vil bli fjernet. Transport vil skje dels med båt fra kaien på eiendommen, dels med lastebil.

Syrebekforekomstene i sjøbunnen utenfor den østlige strandlinjen vil bli gjenstand for ytterligere undersøkelser i samråd med miljøvernmyndighetene.

Miljøopprydningstiltaket gjennomføres innenfor de lover, regler og tillatelser som gjelder og følger de strenge standarder for helse, miljø og sikkerhet som Esso legger til grunn for i all sin virksomhet. Arbeidet vil imidlertid kunne medføre noe ulemper for nærområdene i form av periodevis økt tungtrafikk på veien fra Vallø, periodevis støy fra anleggsarbeidet, potensielle utslipp og lukt av SO2 samt støvdannelse. Tiltak for å minimalisere ulempene iverksettes og utstyr for måling av støy og gasser vil bli utplassert.

Det foreligger foreløpig ikke noen ny reguleringsplan for eiendommen på Vallø. Miljøopprydningstiltaket vil som et minimum bli gjennomført i henhold til den av Miljødirektoratet godkjente tiltaksplan. Den faktiske fremtidige bruk av området vil skje i nært samarbeide med Tønsberg kommune og andre involverte.

Historie om Vallø

Vallø er en halvøy ved Oslofjorden i Tønsberg kommune, som har vært et mangfoldig industristed siden 1739 da Vallø Saltverk ble etablert der. Senere ble det blant annet drevet bomullsspinneri, pappfabrikk, skipsverksted og tapetfabrikk på Vallø. Petroleumsvirksomheten startet i 1899 og opphørte i 2001.

Det er petroleumsvirksomheten som i størst grad har preget industristedet Vallø. Den ble startet gjennom etableringen av A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineriet i 1899 og senere A/S Vallø Oljeraffineri i 1905. Med det var det første anlegget for raffinering av råolje til ferdigprodukter (bensin og smøreoljer) i Norge kommet i gang. Raffineriet tegnet avtaler med Østlandske og Vestlandske Petroleumscomagnier om distribusjon av produktene. De tre selskapene inngikk i 1919 et økonomisk interessefellesskap sammen med Norsk Amerikansk Petroleumscompagni A/S, som etter hvert fikk en direkte forbindelse med Standard Oil Co. (New Jersey) i USA (Esso). I 1953 ble virksomheten samlet i ett selskap med navnet A/S Norske Esso.

Raffineriet ble kraftig opprustet og modernisert i mellomkrigstiden. En lang rekke produkter ble produsert og solgt til store deler av Europa. Et av hovedproduktene var transformator-olje som var et vesentlig produkt i utbyggingen av 500 større og mindre kraftverk i Norge mellom 1920 og 1940. Bedriften nådde sitt høydepunkt med i overkant av 100 ansatte og boliger for ansatte med familier i Vallø-landsbyen.

Krigsperioden 1940 – 1945 var preget av en vanskelig balansegang mellom ønsket om å holde bedriften i gang, holde folk i arbeid, begrense samarbeidet med okkupasjonsmakten til et minimum samtidig som raffineriet i realiteten var okkupert. På slutten av krigen skjedde det tragiske at 53 nordmenn mistet livet og hele anlegget ble totalskadet i et alliert bombeangrep.

Raffineriet ble gjenreist etter krigen og det ble produsert løsningsbensiner, transformatorolje, smøreoljer og asfalt (bitumen) som for det meste ble solgt innenlands.. Råoljen kom hovedsaklig fra Venezuela.

Etter at det nye Esso-raffineriet på Slagentangen ble satt i drift i 1961, ble operasjonene på Vallø gradvis omlagt til kun asfaltproduksjon fram til 1993 og blanding av smøreoljer fram til 2001. Dessuten var det en importterminal av kjemiske produkter og sentrallager for smøreoljer til alle norske kunder. Dette lageret omfattet også alle varer som ble solgt på Esso sine bensinstasjoner i Norge. Da all virksomhet opphørte i 2001, markerte dette slutten på mer enn 260 års industrivirksomhet.

Kontaktinformasjon

Informasjon om prosjektets fremdrift og arbeidsprogram vil bli gitt av entreprenøren JV Veidec sin bloggside

Kontaktpersoner i Esso Norge AS:

Tina Schrader – prosjektleder

Telefon: +47 91 87 47 16

John Egil Merkesvik – plasskoordinator Vallø

Telefon: +47 99 25 30 64

Du kan også kontakte oss ved å sende email til valle@exxonmobil.com

Ofte stilte spørsmål

Hvilke tiltak blir gjort for å minimalisere ulempene for nabolaget i anleggsperioden?

  • Anleggsarbeidet vil skje mellom kl 07:00 og 19:00 mandag – fredag; vedlikehold av utstyr kan bli utført på lørdager og unntaksvis kan skip lastes/losses utenom ovennevnte tidspunkt; arbeidet vil uansett skje innenfor regulerte grenseverdier for støy.
  • Utgraving vil bli utført i mindre felter om gangen.
  • Hjulvask på kjøretøy til transport av jord- og steinmasse før utkjøring på veinettet; lasten vil bli tildekket.
  • Spyling av veier.
  • Vannspyling i forbindelse med utgraving for å hindre utslipp av SO2 og spredning av støv
  • Måleutstyr for overvåking av verdier for SO2 og for støy.
  • Maskiner for behandling av avfallsmasser inne på området vil bli plassert i syd lengst unna nabobebyggelsen.
  • Sterk fokus på hensynsfull og sikker kjøring.

Hva vil skje med de gjenværende installasjonene på Esso sin eiendom – kai, lagerbygning og kontorbygning?

Lagerbygningen og kaien vil bli benyttet i anleggsperioden. Kontorbygningen er avstengt og sikret. Det er ikke tatt beslutning om hva som vil skje med disse installasjonene senere.

Hvordan vil publikum få tilgang til Batteriodden?

I anleggsperioden vil tilgang til Batteriodden over eiendommen dessverre måtte innstilles som en del av sikringstiltakene ved miljøopprydningstiltaket.

Hvor kan naboer og andre henvende seg med spørsmål og klager i forbindelse med anleggsarbeidet?

Entreprenøren JV VEIDEC har opprettet en bloggside - http://veidec.info/ - hvor fortløpende informasjon om anleggsarbeidet og arbeidsprogrammmet vil bli gjort tilgjengelig. Se for øvrig over i feltet for "Kontaktinformasjon" for ansvarlige personer i Esso Norge AS.

Hva vil Esso benytte eiendommen til når miljøopprydningstiltaket er gjennomført?

Miljøopprydningstiltaket gjennomføres i henhold til tiltaksplanen som Miljødirektoratet har godkjent og som vil tilfredsstille direktoratets helsesmessige tilstandsklassifisering av forurenset grunn for en blanding av nærings- og boligstandard. Dette er de tekniske kriterier som indikerer hva området kan brukes til, men ikke nødvendigvis hva området faktisk vil bli utviklet til.

Esso har ennå ikke besluttet hva eiendommen skal brukes til. Fremtidig utvikling av eiendommen vil skje i nært samarbeid med Tønsberg kommune og andre involverte.

Hva er syrebek og hvilken fare er forbundet med det?

Syrebek er et biprodukt fra tidligere behandling av oljeprodukter med svovelsyre for å gjøre oljen ren nok til å kunne anvendes til forbrenning i motorer etc. Syrebeken på land på Vallø er hovedsaklig tildekket med jord og representerer ingen helsefare for mennesker. Direkte kontakt med syrebek kan føre til akutt hudirritasjon og potensielt brannsår. Når det graves i syrebek, vil svoveldioksyd ( SO2 ) frigjøres – arbeidere vil da bære verneutstyr og måleapparater. Gass og lukt til omgivelsene vil bli overvåket og kontrollert for å treffe tiltak mot uønsket spredning.

Relatert innhold

Våre styrende prinsipper

Exxon Mobil Corporation er fast bestemt på å være verdens fremste selskap innen petroleum og kjemisk produksjon. I den forbindelse må vi sørge for å oppnå overlegne økonomiske og driftsmessige resultater, samtidig som vi følger høye etiske standarder.

Hvem vi er Artikkel

Varemerker og produkter

På verdensbasis markedsfører ExxonMobil drivstoff og smøremidler under tre varemerker.

Hvem vi er Artikkel

Om oss

ExxonMobil i Norge omfatter flere selskaper - bl.a. Esso Norge AS, ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og ExxonMobil Production Norway Inc. – som alle er datterselskaper av Exxon Mobil Corporation i USA.

Hvem vi er Artikkel

Vår historie

Historien om ExxonMobils 125 år i Norge er for en stor del også historien om fremveksten av det moderne Norge.

Hvem vi er Artikkel

Ledelse

ExxonMobil har lang historikk som leder innen petroleums- og petrokjemisk industri, og ExxonMobil Norges administrasjon viderefører denne utmerkede historikken.

Hvem vi er Artikkel

Standarder for forretningsadferd

Hvordan vi oppnår gode resultater er like viktig som resultatene i seg selv. Selskapets direktører, ledere og ansatte forventes å utføre forretninger etter de høyeste standarder for integritet.

Hvem vi er Artikkel